Tango er – på samme måte som annen kommunikasjon – helt improvisert, fra øyeblikk til øyeblikk. Det er ingen faste mønstre og ikke allti d forutsigbart hva som er effekten av den intensjonen man har.God kommunikasjon er avhengig av en tydelig avsender på samme måte som at en fører i dansen kommuniserer sine intensjoner til følgeren. Føreren må først ha en fortolkning av sin mottaker for å tilpasse budskapet slik at han gjør seg forstått. 

Men mottakeren, eller følgeren, er ikke passiv av den grunn. Alt fører kan gjøre er å invitere sin følger – som igjen lytter og beveger seg som en respons på dette. En god følger i tango er som en medarbeider i teamet;  lydhør men engasjert og kan selv ta ansvar for egne bidrag og initiativ.  Så hva lærer dette oss om lederskap?

Ved å å se tango som metafor kan vi begynne å kjenne og forstå forbindelser mellom oss selv og andre og trekke kanskje helt nye konklusjoner i forståelsen av samspill og kommunikasjon.Metaforen leder oss til grunnleggende tema i forholdet mellom leder og  medarbeider. Den synliggjør behovet for tillit, og setter fokus på hvordan man kan bli en tydeligere leder gjennom å få en dypere forståelse av seg selv og hvordan man påvirker andre.